Surr og krøll

På veien mot visdom er det mye å lære, og mye variert blir undervist i forskjellige tradisjoner. Går vi tilbake til Buddhas undervisning som finnes på pali- og sanskritspråket, og legger tilside nye idéer fra fortolknings-litteraturen til ulike tradisjoner, så kan vi løfte frem disse misforståelsene som mange har:

  • Den viktigste buddhistisk meditasjonen er mindfulness

    Nei, mindfulness (oppmerksomhet) er bare én av åtte faktorer i den åtte-delte veien i Buddhas lære.

    Mindfulness og meditasjon er to forskjellige ting. Den åttedelte veien inkluderer både idéer, holdninger, etikk, innsats, mindfulness og meditasjon – og alle faktorene er viktig for den spirituelle utviklingen.

  • Buddhisme er en filosofi − ikke en religion

    Nei, buddhisme er en religion, men definerer ikke religion som tro på en gud. Buddhismen er en trening av sinnet.

    Buddhismen har mye filosofi i seg, like avansert som filosofiskolene som utviklet seg i Europa. Men buddhismen er likevel en religion, med mindre man definerer religion som tro på en skaper gud. Buddhas lære er en spirituell trening som fjerner problem og lidelse, og fokusert både på dette livet som menneske, en fremtidig ny eksistens og det endelige målet − full oppvåkning.

  • Buddhismen er pessimistisk og negativ

    Nei, å fokusere på å overkomme problem er positivt.

    Det vil alltid finnes problem fordi det er svært mye vi ikke kan kontrollere, og siden vi ønsker lykke og ikke ønsker problem, må vi lære å overkomme problem og lidelse − og da sitter vi igjen med frihet og lykke.

  • Buddhister tror ikke på vitenskap eller logikk

    Nei, buddhismen handler lite om tro, og mye om visdom gjennom egen erfaring og analyse.

    Buddhismen har en lang tradisjon for rasjonell tenkning og oppmuntrer til en utforskning av sannheten basert på undersøkelse og erfaring. Mange buddhistiske prinsipper kan samsvare med vitenskapelige funn. For eksempel kommer mindfulness-bevegelsen i psykologien fra Buddhas lære.

  • Karma er skjebne

    Nei, ordet "karma" betyr "handling", ikke "skjebne".

    I buddhismen er karma en bevisst handling, gjennom tanker, ord og handlinger. Vi skaper alle karma hvert minutt, og karmaen vi skaper påvirker oss hele tiden. Men alle våre handlinger − gode eller dårlige − kommer tilbake til oss, og kalles frukten av handlingene. Så livet består av nåtidens handlinger, og fortidens frukt av tidligere handlinger. Fremtiden er ikke hugget i stein, fremtiden er ubestemt.

  • Buddhismen er bare en variant av hinduismen

    Nei, Buddha levde i et samfunn dominert av hinduismen, men er unik og forskjellig.

    Selv om buddhismen kom fra samme landet som hinduismen, er det en egen tradisjon med en unike lære og praksis. Buddha brøt med sentrale hinduiske konsepter, inkludert ideen om en evig sjel (atman) og kastesystemet.

  • Buddhismen er nihilistisk

    Nei, Buddha avviste både idéen om nihilisme og eternalisme om vår eksistens.

    Mennesker eksisterer og lever, har mening, verdi og vilje, og idéen om ikke-selv (anatta) peker bare på at det ikke finnes en uavhengig essensiell sjel/ego/selv som er permanent. Buddha underviste at det vi kaller «jeg» eller «du» er en tilstand som består av fysiske og mentale komponenter (kropp, tanker, bevissthet, persepsjon, følelser, etc) − og disse komponentene er impermanent. Alt i et menneske eksisterer − en prosess som er kompleks og alltid i endring − men ingenting er permanent.

  • All spirituell trening, inklusive buddhismen, er forskjellige veier til samme fjelltoppen

    Nei, i Buddhas lære er fjelltoppen forskjellig definert fra andre religioner.

    Mange religioner handler om en Gud og å komme til himmelen. Buddhas lære er en trening hvor visdom utvikles som fjerner all lidelse i sinnet. Når oppvåkning nås som menneske, opphører nesten all lidelse i sinnet, og når kroppen til et fullt oppvåknet mennske dør, opphører all lidelse – som kalles for nirvana. Men Buddhas lære kan også brukes for å skape en god gjenfødsel.

  • Alle som følger Buddhas lære er vegetarianere

    Nei, vegetarmat er oppfordret til i mange miljøer, men er et privat valg.

    Mens noen velger å praktisere vegetarisme av respekt for alt liv, er det ikke en universell regel i alle buddhistiske tradisjoner. De med en ordinasjon − bhikkhus eller bhikkhunies − skal spise maten de blir gitt, om det er kjøtt eller ikke. Heller ikke Buddha var vegetarianer. Men en treningsregel i buddhismen er ikke å drepe, så mange tradisjoner oppfordrer til vegetarmat.

  • Buddhismen startet i Tibet, og Dalai Lama er lederen

    Nei, buddhismen startet i India og buddhismen har ikke − og skal ikke ha − én toppleder.

    Buddhismen startet med Siddharta Gotama i India for 2500 år siden, og kom til Tibet rundt år 1000 etter vår tidsregning, det vil si ca 1500 år etter Buddhas død. Buddha instruerte at ingen skulle være toppleder for buddhismen − forskjellige buddhistiske grupper skulle eksistere uavhengig, men i samarbeid.

  • Buddhismen dyrker demoner eller onde krefter

    Nei, buddhismen dyrker positive kvaliteter som visdom, frihet, vennlighet og medfølelse.

    Buddhismen anerkjenner eksistensen av negative krefter, men fokuserer på å overvinne dem gjennom å utvikle positive kvaliteter som godhet, medfølelse og visdom, heller enn å dyrke det onde.

  • Buddhister ber til Buddha

    Nei, Buddha er ikke en gud, men en mester som etterlot seg en lære for visdom og oppvåkning.

    Den historiske Buddha nådde oppvåkning selv, og Buddhas lære er ikke-teistisk. Buddha sa ikke, at det ikke finnes guder, men at å tro på disse er en hindring for oppvåkning. Buddha er respektert som en lærer, ikke bedt til som en gud.

  • Den feite smilende statuen er Buddha

    Nei, det er ikke Buddha, men en kinesisk munk som ble kalt Budai.

    Denne munken levde rundt år 1000 − en glad, humoristisk og stormaget munk med en eksentrisk livsstil − derfor ofte kalt «The Laughing Buddha». Hans navn var Qici, han fikk tilnavnet Budai, og tilhørte Chan buddhismen i Kina.

  • Buddhismen er en monoteistisk religion

    Nei, Buddhas lære inkluderer ikke troen på en allmektig skaper.

    Buddhismen er ikke en monoteistisk religion som kristendommen, hinduismen eller islam. I stedet fokuserer buddhismen på individets vei mot oppvåkning og frigjøring gjennom visdom.

  • Om forfatteren

    Nitho

    Nitho er en norsk buddhistisk bhikkhu, som etter høyere utdanning […]

    Nitho er en norsk buddhistisk bhikkhu, som etter høyere utdanning på NHH og noen års arbeidserfaring, reiste til Australia hvor han gjennomførte en 15 års fulltids spirituell trening. Han underviser nå retreat og buddhistisk teori og praksis i Norden, og er en av lederne i Den Norske Buddhistforening – dnbf.org