Mennesker har en bias for negativitet − en tendens til å være negativ − som vi finner uttrykt i Buddhas lære som lobha, dosa og moha. Og vi ser det tydelig når vi fyller opp nåtiden vår med tanker om fortiden og fremtiden. Alt for ofte henter vi frem det negative fra fortiden, og utvikler negative sinnstilstander som hat, sinne, depresjon i nåtiden. Så ser vi inn i fremtiden med negativitet, og henter frem bekymringer og frykt. Emosjoner kan være reaksjoner som betyr vi må endre noe sosialt, kroppslig eller fysisk – men vi kan også trene mot å sette fysiske og sosiale grenser, samtidig som vi opprettholder gode mentale tilstander.

Videre er vakre og positive emosjoner nøkkelen til dyp ro, visdom og frihet i sinnet. Vennlighet/godhet, kindness, eller kombinasjonen “mindfulness” og “kindness” = “kindfulness” er én slik viktig emosjon vi kan utvikle. Litt teori fra Buddha ble gjennomført, blant annet denne korte teksten:

Meditators, when one is virtuous one does not need to will “Let me be free from regret”. It is natural that one who is virtuous becomes free from regret.

When one is free from regret one does not need to will “Let me be happy (pāmujja)”. It is natural that one who is free from regret becomes happy.

When one is happy one does not need to will “Let me be joyful (pīti)”. It is natural that one who is happy becomes joyful.

When one is joyful one does not need to will “Let me be tranquil (passaddhi)”. It is natural that one who is joyful becomes tranquil.

When one is tranquil one does not need to will “Let me feel mental pleasure (sukha)”. It is natural that one who is tranquil experiences mental pleasure.

When one experiences mental pleasure one does not need to will “Let me enter jhāna”. It is natural that one who experiences mental pleasure enters jhāna. (sukhino cittaṃ samādhiyati)

When one has experienced jhāna one does not need to will “Let me see things as they really are”. It is natural that one who has experienced jhāna will see things as they truly are.