Jeg hadde motvillig lest boken “Kunsten å være lykkelig”, en beretning om og med Dalai Lama. Den var blitt gitt meg i gave av min eks-kjæreste. Hun hadde vel gode grunner vet jeg. I flere måneder lå den forlagt på nesten ukjent sted i min lille leilighet. Hun insisterte, hver gang vi møttes spurte hun om jeg hadde lest.
“Du har selv sett den tittelen, ‘Kunsten å være lykkelig’”, sa jeg. “Jeg dør litt hver gang jeg ser omslaget på den boken!”
“Forsøk da vel, jeg tror du vil ha glede av den”, sa hun.
Jeg tok omsider boken fatt, og så begynte en reise med meditasjon og Buddhisme som i år er inne i sitt tiende år. Min eks fikk rett, reisen har ført til mye glede, og til større selvinnsikt, mer ro og mer forståelse. Denne reisen vil vare så lenge jeg føler jeg fortsetter å lære og være inspirert av meditasjon og av den Buddhistiske filosofi, psykologi og tro.
Det var en nysgjerrighet på meditasjon, paret med litt dårlig råd, som fikk meg til å søke mot en buddhistgruppe i Oslo. Jeg tenkte at hvis noen er eksperter på meditasjon må det være buddhistene, og ikke er de kjent for å være spesielt opptatt av penger heller.
Høsten 2011 deltok jeg på et dagsretrett på Sagene Samfunnshus der den britisk-fødte munken Ajahn Brahm underviste. Han hadde trent under den berømte Thailandske munken Ajahn Chah, og siden vært abbed for klosteret Bodhinyana i Perth i Vest-Australia. I snart førti år har han ledet et av de største vestlige buddhistsamfunn, med tusenvis av følgere i Perth, og med hundretusenvis av følgere på Youtube verden rundt.
Jeg ble umiddelbart grepet av at denne munken på under en dag var i stand til å få meg til å begynne å meditere, på ordentlig. På sin direkte og enkle måte formidlet han hva meditasjon var , og gav meg tro på at jeg kunne få dette til. Så entusiastisk ble jeg at jeg raskt befant meg på et fly til Perth i Australia for å delta på mitt første 9 dagers stille-retrett med Ajahn Brahm. Siden ble det flere slike 9 dagers retretter der, og ett lengre tre måneders regntidsretrett på retrettsenteret Jhana Grove.
Men jeg var på ingen måte den første nordmannen til å besøke Jhana Grove eller klosteret Bodhinyana. Blandt de mest lærde munkene ved klosteret var to nordmenn , munkene Ajahn Nitho og Ajahn Brahmali. Det var oppmuntrende å snakke med innsiktsfulle munker om meditasjon og Dhamma på mitt eget språk. Så, ti år senere er historien i ferd med å finne en helt ny vending. Jeg har hørt rykter om at den ene av de to norske munkene, Ajahn Nitho, har bestemt seg for å forlate klosteret i Perth, men jeg vet ikke til hvor han nå har reist. Så jeg søker på internett, og til min store glede viser det seg at Ajahn Nitho har vendt hjem til Norge, med ambisjoner om å danne en forening på østlandet med mål om å tilby meditasjonssamlinger, retretter og dhammaundervisning!
Jeg er lykkelig over at det nå er dannet en ny norsk Buddhistisk forening med en veldig godt skolert munk som spirituell leder. Ajahn Nitho er trent i arven etter Ajahn Chah og Ajahn Brahm. En tradisjon med sterkt fokus på praksis, på meditasjon, på etikk og innsikt. Det er få, om noen, som underviser de opprinnelige tekstene på Pali like overbevisende og klokt som de lærde munkene fra Perth, samtidig som fokuset er på enkelhet, vennlighet og å ha det bra med seg selv og omgivelsene.
En bok-gave for ti år siden ble et vendepunkt mot mer lykke og indre ro. Jeg håper denne foreningen kan bli til inspirasjon og til lykke for mange. Velkommen skal du være, hvem du enn er. Ved å møte opp som oss selv og være ærlige har vi den største muligheten for å lykkes med å gi oss selv den kjærligheten og det fokuset som skal til for å kunne legge fra oss det som holder oss igjen fra å bli mer fri, og oppleve mer av det som jeg tvilte så sterkt på i begynnelsen, at lykke kan læres, i den buddhistiske praksisen som godt kan kalles “Kunsten å være lykkelig”.
Jon Endre Mørk
April 2021
Sosial profil