Mennesker eksisterer og lever, har mening, verdi og vilje, og idéen om ikke-selv (anatta) peker bare på at det ikke finnes en uavhengig essensiell sjel/ego/selv som er permanent. Buddha underviste at det vi kaller «jeg» eller «du» er en tilstand som består av fysiske og mentale komponenter (kropp, tanker, bevissthet, persepsjon, følelser, etc) − og disse komponentene er impermanent. Alt i et menneske eksisterer − en prosess som er kompleks og alltid i endring − men ingenting er permanent. Målet er visdom om vår egentlige natur som menneske, og resultatet er lykke og frihet.