Buddha underviste at det vi kaller «jeg» eller «du» er en midertidig tilstand som består av fysiske og mentale komponenter (kropp, tanker, bevissthet, persepsjon, følelser, etc) − og alle disse komponentene er impermanent og oppstår gjennom årsak-virkning. Alt i et menneske eksisterer, men ingenting er permanent. Pronomen som jeg, deg og du brukes selvfølgelig likevel som en konvensjon.