Det er viktig å kunne identifiserer hindringer under meditasjon, og du kan på den måten fjerner makten hindringene har over sinnet, og resultatet er et klarere sinn, som lettere kan utvikle visdom. Det er disse hindringene som stopper mennesker fra å nå oppvåkning!

Så når du har problemer i meditasjon, så sjekk for hindringer, finn hvilket det er og anvend et motmiddel.

Buddha nevnte fem hindringer: 1) sansebegjær (kāma-cchanda), 2) negativitet (vyāpāda), 3) sløvhet og slapphet (thīna-middha), 4) rastløsthet og anger (uddhacca-kukkucca), og 5) tvil/usikkerhet (vicikicchā).

For disse hindringene, presenteres det i teksten Saṅgārava (SN 46.55) fem lignelser med bruk av en vannbolle. I rent stille vann, kan en se gjennom vannet og helt ned til bunnen − en kan se dypt. En kan også se en refleksjon av seg selv på overflaten − en kan se seg selv uforvrengt.

I teksten Assapura (MN 39) finnes et annet sett med lignelser, hvor det brukes vanskelige menneskelige situasjoner. Når den vanskelige situasjonen forsvinner, blir alt bedre!

Sansebegjær (kāma-cchanda) er en lyst eller lengsel i meditasjon til å involvere seg i verdenen med de fem sansene. Kāma er alt relatert til sansene − syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Chanda betyr å nyte, like eller involvering. Eksempel er lyder rundt deg, smerte i en kroppsdel, ønske om mat og drikke, eller seksualitet.

Sansebegjær drar sinnet bort fra meditasjonsobjektet, og dermed hindrer dyp meditasjon og innsikter. Når sansebegjær overkommes, leder det til fordypning i meditasjon, hvor en opplever glede, klarhet og frihet.

Anta en bolle med vann blandet med rødt, blått og gult fargestoff.

Dette er en lignelse på hvordan sansebegjær farger sinnet og gjør persepsjonen uklar – en kan ikke se gjennom vannet, eller en refleksjon av seg selv.

Anta at en man skulle ta et lån og påta seg forretninger og hans virksomhet skulle lykkes slik at han kunne tilbakebetale alle pengene fra det gamle lånet og det ville være igjen nok ekstra til å opprettholde en familie. Når han tenkte på dette, ville han bli glad og full av lykke.

Dette er en lignelse på hvordan sansebegjær skaper en mental gjeld eller tyngde, som må tilbakebetales i form av misnøye når sansegledene opphører og det oppstår en utilfredsstilt lengsel etter mer. Tilbakebetalingen er også en angst for å misse de sansegledene som finnes.

Akkurat som gjeld må tilbakebetales for å få finansiell frihet, må sansebegjær overkommes for å oppnå spirituell frihet − som bringer klarhet, ro og fordypning.

Motmiddel:

• Sitt eller ligg med komfort slik at kroppen ikke har smerte, og begjær ikke oppstår overfor kroppen.
• Fokuser vennlig på et meditasjonsobjekt, for eksempel pusten, et mantra eller en visualisering, i stedet for å la sinnet vandre mot objekter av begjær.
• Selvkontroll over sansene − endre miljøet rundt for å begrens sanseinntrykk som skaper begjær.
• Opphold deg i nåtiden! Mesteparten av vår fortid handler om sansene – minner om syn, hørsel, smak, lukt, berøring. Fremtiden handler vanligvis også om sansetilfredsstillelse.
• “It is not the noise that disturbs you, it is you who disturb the noise!” – Ajahn Chah

Den andre hindringen er negativitet eller sinne (vyāpāda) mot 1) en annen person, mot 2) deg selv eller 3) meditasjonsobjektet. Det er en mental tilstand som ønsker å skade andre eller seg selv. Negativitet forvrenger persepsjon og hindrer medfølelse og empati.

Anta en bolle med vann som varmes opp over ild, boblende og kokende.

Akkurat som kokende turbulent vann forvrenger refleksjoner og hindrer mulighet til å se gjennom, vil negativitet forvrenge sinnets evne til å se virkeligheten og hindrer oss i å se refleksjoner klart.

Anta at en man var plaget og alvorlig syk, og han hadde ikke matlyst og kroppen hans hadde ingen styrke, men senere ville han overkomme plagene og matlysten kom tilbake og kroppen hans ville gjenvinne styrke. Når han tenkte på dette, ville han bli glad og full av glede.

Dette er en lignelse hvordan sykdom gjør kroppen svakere, på samme måte som negativitet gjør sinnet svakere og hindrer ro og klarhet nødvendig for dyp meditasjon. Negativitet forstyrrer sinnet, akkurat som sykdom forstyrrer kroppens funksjon.

Motmiddel:

• Å dyrke vennlig godhet (metta-meditasjon) mot seg selv og andre bidrar til å erstatte negativitet med medfølelse og forståelse.
• Å erkjenne at alle, inkludert en selv, er utsatt for misnøye og problem kan fremme medfølelse og redusere negativitet. Dette innebærer å forstå at negative følelser og handlinger ofte stammer fra misnøye eller uvitenhet.
• Å praktisere tilgivelse overfor seg selv og andre, sammen med å dyrke tålmodighet, kan bidra til å lindre negativitet.
• Har du skyldfølelse, og forventer straff? Kanskje du tror du ikke fortjener glede, lykke og frihet… men det gjør du!
• Skap godvilje overfor meditasjonsobjektet! Vær en venn med det over-aktive sinnet ditt! Ingen vil være sammen med en negativ kritiker – ikke engang meditasjonsobjektet ditt!

Den tredje hindringen er sløvhet og slapphet (thīna-middha). Det er en tilstand av manglende energi eller innsats, hvor man føler seg sløv eller døsig, kanskje på grunn av manglende motivasjon eller interesse. Denne sløvheten kan også være fysisk.

Anta en bolle med vann tildekt av vannplanter og alger.

Et sinn med sløvhet og slapphet kan lignes med stillestående myr-vann tildekt av planter og alger. Et slikt sinn er forhindrer fra å se dypt, og forhindrer fra å se refleksjoner av seg selv klart, og energi mangler for oppmerksomhet og meditasjon.

Anta at en mann ble satt i fengsel, men senere ville han bli løslatt fra fengselet, trygg og sikkert, uten tap av eiendommen hans. Når han tenkte på dette, ville han bli glad og full av glede.

Denne likheten illustrerer hvordan sløvhet og slapphet begrenser ens mentale og spirituelle frihet, omtrent som et fysisk fengsel begrenser kroppen. En er på den måten ikke i stand til å engasjere seg i spirituell praksis eller nyte mental klarhet og energi.

Motmiddel:

• Hvis sinnet ditt er overarbeidet, bare mentalt trøtt, så hvil! Ikke kjemp imot, resultatet blir ofte rastløshet i stedet.
• Gi din mentale energi til passive element − oppmerksomhet og bevissthet. Ikke gi energi til aktive element − tanker, fantasier, emosjoner, minner.
• Tilføre lys – enten dagslys eller visualiser lys i sinnet.
• Gjør fysisk aktivitet – bruk kroppen til noe, for eksempel gående meditasjon.

Det fjerde hindringen er en tilstand av mental agitasjon hvor sinnet hele tiden søker nye stimuli eller distraksjoner. Dette kan også innebære å dvele ved tidligere dårlige handlinger som manifestere seg som anger eller samvittighetsnag. Rastløshet oppstår på grunn av manglende tilfredshet, vi finner ikke glede eller energi der vi er.

Anta en bolle med vann opprørt av vinden, rislende, virvlet opp til bølger.

Denne likheten med opprørt virvlende vann illustrerer hvordan rastløshet og anger forstyrret sinnet, og gjør det vanskelig å finne ro, stillhet og klarhet under meditasjon. Vinden er ekstern påvirkning gjennom sansene som virvler opp sinnet. Følelsen av anger gjør det vanskelig å fokusere på et objekt i meditasjon.

Anta at en mann var en slave, ikke selvstendig, men avhengig av andre, ute av stand til å gå hvor han vil, men senere ville han bli løslatt fra slaveriet, selvstendig, uavhengig av andre, en frigjort mann i stand til å gå hvor han vil. Når han tenkte på dette, ville han bli glad og full av glede.

Tenk deg en slave som alltid er beordret av sin mester til å gjøre oppgaver, som hindrer han fra å nyte fritid og frihet. Og hvis han nekter blir han straffet fysisk. Hindringene rastløshet og anger slavebinder sinnet og kontrollere ens mentale tilstand, akkurat som en slave er kontrollert av en mester, og stopper opplevelsene av frihet, roen i meditasjon og spirituell utvikling.

Motmiddel:

• Alle gjør feil – tilgi deg selv, eller få tilgivelse! En lærer og blir vis også gjennom å gjøre feil. Gi slipp på fortiden!
• Gjør meditasjon med kroppen som objekt – kroppen er lett å fokusere på, og rastløsheten reduseres.
• Skap dypere tilfredshet gjennom å se det fine, bra og vakre.
• Go in, not on!

Den femte hindringen er tvil eller usikkerhet, som manifesterer seg som en manglende tillit til veien mot oppvåkning, Buddhas undervisning eller egne evner. Tvilen hindrer fremgang ved å forårsake ubesluttsomhet og forvirring, noe som gjør det vanskelig å stole på egen forståelse og forplikte seg til spirituell praksis.

Anta en bolle med vann som er grumsete, opprørt, gjørmete og plassert i mørket.

Grumsete vann symboliserer hvordan tvil forvirrer og skjuler ens forståelse. Opprørt vann gjenspeiler den rastløse og usikre naturen til et tvilende sinn. Gjørmete vann representerer urenheter eller uklare tanker som tvil introduserer i ens mentale tilstand. Plassert i mørket betyr mangelen på klarhet eller innsikt, noe som gjør det vanskelig å skjønne hva som er sant eller nyttig.

Anta at en mann med rikdom og eiendom skulle reise gjennom en ørken, og senere kom han frem trygt og sikkert, uten å tape eiendommen sin. Når han tenkte på dette, ville han bli glad og full av glede.

Denne likheten med en usikker reise gjennom ørken illustrerer hvordan tvil kan føre til forvirring og usikkerhet, noe som gjør det vanskelig å navigere effektivt gjennom livet eller spirituell praksis. Det stopper prosessen med å samle informasjon og forståelse, noe som fører til forvirring og ubesluttsomhet.

Ørkenen representerer et stort, ukjent territorium hvor man lett kan gå seg vill. På samme måte kan tvil få en til å føle seg fortapt og ute av stand til å velge retning i sitt spirituelle liv.

Å reise gjennom en ørken er utfordrende, og uten kart er fremgangen sakte og usikker. Tvil hindrer på samme måte fremgang i meditasjon og spirituell vekst ved å få en til å stille spørsmål ved alt, noe som fører til mangel på selvtillit og klarhet.

Motmiddel:

• Fokuser på tidligere egne positive og vakre erfaringer, det vil styrke din tillit.
• Les og lytt til inspirerende bøker og undervisning – de eneste som mislykkes er de som gir opp!
• Vær oppmerksom når tvil oppstår, også tvilen er impermanent og usikker.