Buddhismen kort forklart

Buddhismen er en av verdens eldste spirituelle tradisjoner, og har røtter som strekker seg 2500 år tilbake i tid. Den ble grunnlagt av Siddhartha Gautama, også kjent som Buddha, som etter en søken om forståelse av vår egen natur og frihet, fant en vei til oppvåkning. Buddhas lære er en meningsfull guide for livet til millioner av mennesker, og setter menneskelige mentale kvaliteter i fokus gjennom en trening i etikk, oppmerksomhet, meditasjon og visdom.

Siddhartha Gautama ble født inn i en velstående familie i et område som i dag ligger ved den Indisk-Nepalske grensen. Han levde en beskyttet oppvekst med datidens luksus, og først da han ble konfrontert med livets mange problemer utenfor palassets vegger, ble hans søken etter meningen med livet intensivert. Ved 29 års alder forlot han sitt komfortable liv og begynte å vandre i søken etter en dypere mening. Han studerte hos datidens vismenn og filosofer, men fant ikke svaret der. Han forsøkte videre med streng praksis og askese − men fortsatt uten suksess.

Så en fullmånenatt ved elven Neranjara i mai måned, satt Buddha under et tree i et fredlig skogsområde og kultiverte sinnet sitt med dyp, lys og stille meditasjon. Med et slikt klart sinn, som evner å fokusere dypt og lenge, startet han å kultivere innsikter om menneskets natur og liv − om menneskets sinn og kropp. Innsiktene han oppnådde resulterte i full oppvåkning og han ble deretter kalt Buddha – den oppvåknede.

Oppvåkning er en svært dyp og omfattende innsikt i vårt liv og vårt sinns natur, og skaper et permanent vakkert sinn. Oppvåkningen var ikke en åpenbaring fra et guddommelig vesen, men visdom han selv utviklet gjennom dyp meditasjon, et klart sinn og kontemplasjon. Det er denne visdommen som setter mennesker fri fra begjær, hat/negativitet og misforståelser − og skaper urokkelig indre fred.

Etter Buddhas oppvåkning, brukte han resten av livet sitt til å undervise en lære som vil føre mennesker − uavhengig av sosial status, alder, kjønn og rase − til samme perfekte oppvåkning. Denne læren kalles Dhamma/Dharma, og betyr livets natur eller eksistensens sannhet. Denne læren finnes i dag oversatt fra sanskrit/pali til mange språk, inkludert også til et godt engelsk språk.

På besøk hos folkeslaget Kalamas, ble Buddha spurt hvordan man bør forholder seg til ulike lærere, tradisjoner og religioner som er motsiende. Buddha frarådet blind tiltro, men ville at mennesker skulle studere og undersøke selv. Han pekte på faren med tiltro til rykter, tradisjoner, andres meninger, gamle tekster, flertallets meninger, lærere, vismenn og prester. I stedet bør mennesker holde et åpent sinn og undersøke ens egen livserfaring. Når man ser at at handlinger fører til lykke for en selv og andre, bør man akseptere dette og leve etter den visdommen. Dette gjelder også Buddhas lære, som bør undersøkes og studeres med et klart sinn. I starten er læren en teori, og over tid med oppmerksomhet på eget sinn, vil en selv finne om teorien stemmer med virkeligheten. Innsiktene vil komme gradvis og for hver innsikt er resultatet større mental frihet, letthet og energi. Og desto mer innsikter du har, desto klarere blir sinnet, og desto lettere blir det å igjen nå nye og dypere innsikter.

Læren til Buddha fokuserer ikke på filosofiske spekulasjoner om en skaper-Gud eller universets opprinnelse, heller ikke på å nå en himmel etter livet. Læren er fokusert på den jordnære virkeligheten av menneskelig liv, og behovet for en varig løsning på alle former for misnøye og problem. Kort forklart er de fire edle sannhetene:

1. Alle levende vesen er utsatt for forskjellige typer skuffelser, tristhet, manglende komfort, stress, frykt, hat − kort fortalt utsatt for lidelse.
2. Grunnen til denne lidelsen er begjær, som kommer fra vår misforståelser rundt idéen om en permanent sjel eller ego.
3. Denne lidelsen opphører ved oppvåkning (nirvana), som er dyp innsikt i misforståelsene rundt idéene om en permanent sjel/ego/selv.
4. Denne frigjøringen oppnås gjennom en gradvis trening, som kalles middelveien eller den åttedelte veien.

Den åttedelte veien er en veiledning for å oppnå oppvåkning og frihet. Veien er delt inn i åtte integrerte aspekter: forståelse, intensjon, tale, handling, levevei, innsats, oppmerksomhet og stillhet/meditasjon.

1. Rett forståelse innebærer å ha innsikt i de fire edle sannheter og den menneskelige natur/virkelighet.
2. Rett intensjon refererer til å kultivere en vennlig og fredelig holdning, og evnen til å gi slipp.
3. Rett tale innebærer å avstå fra løgn, sladder og usaklighet.
4. Rett handling fokuserer på etisk atferd.
5. Rett levevei dreier seg om å velge et yrke som er i harmoni med buddhistiske prinsipper.
6. Rett innsats involverer engasjement i å overvinne negative mentale tendenser og kultivere positive mentale kvaliteter.
7. Rett oppmerksomhet dreier seg om å være tilstede mentalt og søke forståelse om kropp og sinn.
8. Rett meditasjon innebærer en kultivering av stillhet, indre ro og klarhet, som brukes for å nå innsikter om vårt sinns natur og vår menneskelige virkelighet.

Det er denne treningen mot etikk, meditasjon og visdom som fører frihet − som vi også kan kalle lykke eller livskvalitet.

I buddhismen er karma en sentral lære som refererer til loven om årsak og virkning av våre handlinger. Ifølge buddhistisk tenkning er karma handlingenes konsekvenser, og det refererer spesifikt til de mentale og fysiske handlingene en person utfører gjennom livet. Tanken er at enhver handling, enten positiv eller negativ, vil generere tilsvarende resultater i fremtiden. Hva en person sår gjennom sine handlinger, vil de i fremtiden høste som konsekvenser i sitt eget liv. Buddhismen understreker at karma ikke er deterministisk, men heller en retningslinje for å forstå hvordan ens handlinger påvirker ens egen liv. Gjennom bevissthet om ens handlinger og intensjoner, kan man aktivt forme sin egen karma og arbeide mot å oppnå positive resultater for ens egen vekst og utvikling. Essensen av buddhistisk lære om karma ligger i oppfordringen til ansvar og selvrefleksjon i forhold til ens livsførsel, for ens egen og samfunnets beste.

I følge Buddha er det ingen levende vesen som har makt til å stoppe konsekvensene av god eller dårlig karma. Man høster som man sår. Gode vennlige handlinger har tilfredshet og lykke som resultat. Dårlige handlinger har redusert lykke, mindre mental energi og tilstedeværelse som resultat.

Man kan ikke unngå resultatet av dårlig karma, men man kan redusere den negative effekten. En teskje med salt i et glass vann oppleves svært salt, men en teskje med salt i en ferskvanninnsjø er knapt nok merkbar. På samme måte, dårlige handlinger fra en person som gjør lite godt, kan oppleves vanskelig − mens samme dårlige handling fra en person som vanligvis gjør mye godt, vil oppleve karma-ens konsekvenser mildt.

I følge buddhismen, når den menneskelige kroppen dør, så fortsetter en mental prosess, og vi ender opp med å skaper oss et nytt liv − som vi kaller gjenfødsel. Noen husker sine tidligere liv, inklusive Buddha, men også mange mennesker i dag. Å huske sine tidligere liv er del av den spirituell treningen, og kommer som resultat av styrket hukommelse gjennom dyp meditasjon.

Når vi selv husker våre tidligere liv får vi et større og meningsfylt perspektiv på eksistens og liv, og vår adferd vil helt naturlig endre seg. Når vi selv vet vi har eksistert i et tidligere liv, og vi lever et menneskeliv nå, så virker det logisk med flere livstider også fremover i tid.

Denne gjenfødselen skjer ikke bare i den menneskelige sfære. Det finnes mer strålende og lykkelige sfærer, samt mørkere og dystre sfærer − og en gjenfødsel kan skje blant alle disse. Og det er våre ønsker og handlinger som bestemmer hvordan det neste livet blir.

Buddhismen er unik ved at den ikke har et sentral konsept om en skaperfigur. Buddhismen legger ikke vekt på å tilbe eller tro på en personlig skaper. I stedet fokuserer buddhismen på individets ansvar for egne kvaliteter, utvikling og oppvåkning. Ingen mektig vesen kan frelse, eller fjerne ansvaret og konsekvensene av våre menneskers handlinger.

Buddhismens konsept om ikke-selv (anatta), er en sentral lære som skiller seg fra andre tradisjoner. Buddha avviste idéen om en permanent, uforanderlig sjel eller selv. Individets identitet er heller sammensatt av elementer som kropp, følelser, tanker, persepsjoner og bevissthet, og alle disse er i konstant endring.

Denne idéen utfordrer synet om en essensiell og evigvarende sjel, og isteden oppmuntrer oss til å forstå «selvet» som er en midlertidig samling av skiftende elementer. Og det er dype innsikter rundt denne idéen om selvet som er nøkkelen til å nå frihet og oppvåkning.

Denne idéen om en sjel er faktisk hovedårsaken til menneskelige problem. Den manifesterer seg som et «ego» og et ønske om kontroll. Å kunne kontrollere seg selv, familien, arbeidssituasjonen og samfunnet. Disse forsøkene på å kontrollere kalles for begjær og negativitet/hat − og resulterer er manglende indre fred, harmoni og frihet. Vi søker genuint tilfredsstillelse, men opplever mentalt det motsatte. Men gjennom en spirituell utvikling, desto dypere innsikter og visdom vi får, jo mer kan vi hjelpe verden rundt oss, uten at vi lager problem for oss selv.

For 2500 år siden − det er 1500 år før vikingtiden i Norge − ble buddhismen etablert basert på demokratiske prinsipp og like muligheter for menn og kvinner. Men over flere århundre har kvinnene i mange land mistet disse samme mulighetene rundt spirituell praksis, det har gitt buddhismen rettmessig et dårlig rykte, og det er først nå i moderne tid i vesten at vi ser kontrastene så tydelig.

Men de siste tiårene har mange forbedringer skjedd, og fokuset er nå tilbake på Buddhas standard – like muligheter for menn og kvinner. Dette rimer også med kulturen som finnes i Europa, og er i tråd med menneskerettighetene.

Buddhismens etiske prinsipper, som inkluderer medfølelse, vennlighet, ikke-vold, er dypt relevante for samfunnet både lokalt, nasjonalt og globalt. Den buddhistiske tilnærmingen til problemer og ønsket om å overvinne disse, resonnerer også med moderne menneskers søken etter mening og indre balanse.

I tillegg tilbyr buddhismen et alternativt perspektiv på materiell suksess ved å understreke indre lykke og tilfredshet. Den oppfordrer til å balansere materielle behov med åndelig vekst og utvikling.

Buddhismens relevans i dag ligger ikke bare i dens historiske arv, men også i dens evne til å tilby en tidløs visdom som kan hjelpe enkeltpersoner og samfunn til å navigere gjennom dagens komplekse, utfordrende virkelighet i stadig endring.

Her er noen anbefalte og populære bøker for de som søker mer grunnleggende informasjon om buddhismen: