Misforståelser om buddhismen

Buddhismen anerkjenner eksistensen av negative krefter, men fokuserer på å overvinne dem gjennom å utvikle positive kvaliteter som godhet, medfølelse og visdom, heller enn å dyrke det onde.

Buddhismen startet med Siddharta Gotama i India for 2500 år siden, og kom til Tibet rundt år 1000 etter vår tidsregning, det vil si ca 1500 år etter Buddhas død. Buddha instruerte at ingen skulle være toppleder for buddhismen − forskjellige buddhistiske grupper skulle eksistere uavhengig, men i samarbeid.

Selv om buddhismen kom fra samme landet som hinduismen, er det en egen tradisjon med en unike lære og praksis. Buddha brøt med sentrale hinduiske konsepter, inkludert ideen om en evig sjel (atman) og kastesystemet.

Mens noen velger å praktisere vegetarisme av respekt for alt liv, er det ikke en universell regel i alle buddhistiske tradisjoner. De med en ordinasjon − bhikkhus eller bhikkhunies − skal spise maten de blir gitt, om det er kjøtt eller ikke. Heller ikke Buddha var vegetarianer. Men en treningsregel i buddhismen er ikke å drepe, så mange tradisjoner oppfordrer til vegetarmat.

Buddhismen er ikke en monoteistisk religion som kristendommen, hinduismen eller islam. I stedet fokuserer buddhismen på individets vei mot oppvåkning og frigjøring gjennom visdom.

Mange religioner handler om en Gud og å komme til himmelen. Buddhas lære er en trening hvor visdom utvikles som fjerner all lidelse i sinnet. Når oppvåkning nås som menneske, opphører nesten all lidelse i sinnet, og når kroppen til et fullt oppvåknet mennske dør, opphører all lidelse – som kalles for nirvana. Men Buddhas lære kan også brukes for å skape en god gjenfødsel.

Det vil alltid finnes problem fordi det er svært mye vi ikke kan kontrollere, og siden vi ønsker lykke og ikke ønsker problem, må vi lære å overkomme problem og lidelse − og da sitter vi igjen med frihet og lykke.

Denne munken levde rundt år 1000 − en glad, humoristisk og stormaget munk med en eksentrisk livsstil − derfor ofte kalt «The Laughing Buddha». Hans navn var Qici, han fikk tilnavnet Budai, og tilhørte Chan buddhismen i Kina.

I buddhismen er karma en bevisst handling, gjennom tanker, ord og handlinger. Vi skaper alle karma hvert minutt, og karmaen vi skaper påvirker oss hele tiden. Men alle våre handlinger − gode eller dårlige − kommer tilbake til oss, og kalles frukten av handlingene. Så livet består av nåtidens handlinger, og fortidens frukt av tidligere handlinger. Fremtiden er ikke hugget i stein, fremtiden er ubestemt.

Den historiske Buddha nådde oppvåkning selv, og Buddhas lære er ikke-teistisk. Buddha sa ikke, at det ikke finnes guder, men at å tro på disse er en hindring for oppvåkning. Buddha er respektert som en lærer, ikke bedt til som en gud.

Buddha underviste at det vi kaller «jeg» eller «du» er en midertidig tilstand som består av fysiske og mentale komponenter (kropp, tanker, bevissthet, persepsjon, følelser, etc) − og alle disse komponentene er impermanent og oppstår gjennom årsak-virkning. Alt i et menneske eksisterer, men ingenting er permanent. Pronomen som jeg, deg og du brukes selvfølgelig likevel som en konvensjon.

Buddhismen har mye filosofi i seg, like avansert som filosofiskolene som utviklet seg i Europa. Men buddhismen er likevel en religion, med mindre man definerer religion som tro på en skaper gud. Buddhas lære er en spirituell trening som fjerner problem og lidelse, og fokusert både på dette livet som menneske, en fremtidig ny eksistens og det endelige målet − full oppvåkning.

Mindfulness og meditasjon er to forskjellige ting. Den åttedelte veien inkluderer både idéer, holdninger, etikk, innsats, mindfulness og meditasjon – og alle faktorene er viktig for den spirituelle utviklingen.

Buddhismen har en lang tradisjon for rasjonell tenkning og oppmuntrer til en utforskning av sannheten basert på undersøkelse og erfaring. Mange buddhistiske prinsipper kan samsvare med vitenskapelige funn. For eksempel kommer mindfulness-bevegelsen i psykologien fra Buddhas lære.