Nord retreat senter

Vi ble bedt om å drømme, og her er drømmen fra styret i DNBF: Ett senter for alle − retreat for medlemmer og hjem for bhikkhus og bhikkhunis.

Vår

Sommer

Sensommer kveld

Høst

Vinter

Et senter for undervisning, inspirasjon og praksis av Buddhas lære − for alle − for livskvalitet, visdom og oppvåkning. Et sted for stillhet − fokus innover.

Et sted delt i tre samarbeidende, men likevel autonome deler: 1) et retreatsenter for alle 2) et hjem for bhikkhunis, og 3) et hjem for bhikkhus. Et senter som er åpent for dagsbesøk, og opphold med overnatting over kortere eller lengre tid.

Retreatsenteret er ment som et sted for undervisning, inspirasjon og praksis av Buddhas lære for medlemmer og publikum. Ønsket er å ha interne og eksterne lærere, både fra inn og utland, noen med og noen uten ordinasjon, som underviser buddhisme på forskjellige nivå og fra forskjellige ståsted gjennom året − retreat, kurs, pali/sanskrit språk, og andre relevante arrangement. Det kan også åpnes for private retreat, hvor medlemmer kommer en ønsket periode og praktiserer alene. Det må også bygges boenheter for frivillige som bor fulltid på senteret og drifter retreatsenteret.

Hjem for bhikkhus og bhikkhunis er for menn og kvinner som ønsker å praktisere på fulltid etter ordinasjon, og som følger en levestil som er optimert for utvikling (vinaya). Monastikere er sårbare mennesker materielt − de har ikke lønn eller penger, og trenger derfor sikkerhet gjennom juridiske anordninger for å unngå en bruk og kast mentalitet, og for å kunne skape optimale rammer for spirituell/åndelig utvikling − egentlig et hjem. Av historisk erfaring, gjelder dette spesielt kvinnene, som blir fratatt sine muligheter til å delta på lik linje med menn − som dessverre fortsatt er en realitet i Norge i dag.

DNBF arrangerer allerede retreat for 50 personer på Venabu Fjellhotell, og drømmen er lokaler til 5-10 bhikkhus og 5-10 bhikkhunis.

Hjelpe mennesker mot livskvalitet, visdom og oppvåkning.

Et stille nok sted, men også nært nok Oslo for dagsbesøkende. Kollektivtransport viktig for retreatsenteret. Lite trafikk. Nærhet til Oslo lufthavn er en fordel. Kan være i en skog, i et landbruksområde eller fjellområde.

Gjerne offentlig friluftsområde som naboeiendom, for turer i naturen − eller stor nok eiendom til egne turområder. Gjerne et område uten jakt.

Å skape et slikt senter vil involvere mange interessenter, og alle får ikke det de ønsker. Målet er ikke perfeksjon, men å akseptere at det er mye vi ikke kan kontrollere, og at vi likevel kan få til noe som er veldig bra.

«Tidlig buddhisme» er undervisningen som ligger i bunn i alle buddhistiske tradisjoner. DNBF tilhører skogstradisjonen hvor fundament er nettopp tidlig buddhisme − å gå tilbake til det mesteren selv underviste og faktisk praktisere dette − i motsetning til tradisjoner som har utviklet seg bort fra Buddhas lære.

For monastikerne kommer inspirasjonen fra kulturen og levestilen på Bodhinyana (Ajahn Brahm) og Ajahn Ganhas sted i Thailand, dvs. Ajahn Chah tradisjonen. Fokus på praksis − både under jobb/aktiviteter på formiddagen og egen meditasjon/stillhet/studie på ettermiddag og kveld.

DNBF har hatt likeverd som fundament siden oppstart, og skal gi samme muligheter for menn og kvinner, med eller uten ordinasjon. Det betyr også både kvinner og menn som praktiserer på fulltid, og underviser − bhikkhunis og bhikkhus.

Dette må være en kombinert norsk og engelsk språklig kultur, fordi det finnes nesten ikke bøker og undervisning på norsk, og det finnes heller ingen bhikkhuni som snakker norsk.

Enkelt, solid, lite vedlikehold − et senter med okay fin arkitektur. For monastikere er det svært viktig å kunne oppholde seg alene og uforstyrret, for eksempel gjennom små hytter i skogen. Hvis vi velger større bygninger, må dette gjenspeiles gjennom romløsninger og isolasjon slik at de kan trekke seg tilbake alene for praksis også i større bygninger. På grunn av klima i Norge, er det viktig å utnytte jordvarme − det kan spare 50-70% av kostnadene til oppvarming. God ventilasjon. Nordiske materialer som stein, skifer, tre og glass.

Enklere konstruksjoner som tak til utendørs gående meditasjon på sommeren.

Foreningen må som nå ha et hovedstyre, der både menn og kvinner, bhikkhus og bhikkhunis er representert.

Juridisk vil én bhikkhu være leder og ansvarlig for et hjem for bhikkhus, og én bhikkhuni være leder for et hjem for bhikkhunis. En person eller styret vil lede og ha ansvar for retreatsenteret.

God og sunn mat er viktig, selv om maten ofte blir enklere og mer hjemmelaget enn på en restaurant. Et retreatsenter må ha et egnet storkjøkken og spisehall. God mat til monastikerne er like viktig. Tradisjonen er at dagsbesøkende bringer mat for servering, og denne maten må tilberedes på kjøkkenet for servering.

Styrken med den norske kulturen er den sterke dugnadsånden, hvor medlemmer setter av tid til å hjelpe praktisk sine foreninger. Samtidig må vi akseptere at kulturelle norske innbyggere ikke gir donasjoner til spirituelle organisasjoner, kanskje fordi staten i Norge gir statsstøtte og bruker skattepenger til å finansiere eiendom, bygninger, drift og administrasjon av åndelighet > kristendommen i Norge. Folk er vant med at deltagelse er «gratis» og vil derfor ikke donere pengegaver, men det er egentlig betalt gjennom skatt. Likevel koster det penger å drifte et senter, og da er trolig løsningen en kombinasjon med noe donasjoner og at retreat/kurs koster penger for deltagelse.

Retreatsenteret kan også bygges slik at det kan leies ut til andre organisasjoner, som enten er buddhistiske eller har åndelighet som er nært nok buddhismen, uten at det skal forstyrre aktivitetene til fastboende monastikere. Desto mer utleie til ekstern aktivitet av økonomiske grunner, desto større behov for å tenke separasjon mellom monastikere og retreatsenter under design/arkitektur − samtidig som de er sammenkoblet.

Vi er opptatt av å være økonomisk ansvarlig, og vi må tilpasse oss forholdene i Norge for å sikre driften, og ønsker at senteret om nødvendig skal kunne leies ut, men ideelt sett ønsker vi kun å skape et fokusert retreatsenter og hjem for monastikere.

Temperaturer rundt Oslo, år 2021, 2022, 2023 og 2024 med data fra Meteorologisk institutt i Norge. Dette er en bilde-slide med fire bilder − ett for hvert år.

Vinter og snøplog i Norge.

Sommer i Norge.

For de med bakgrunn fra Australia, California og varme land, er det viktig å vite at Oslo og Norge har temperaturer ned til -20°C noen perioder gjennom vinteren og tykt med snø. Mellom 50 og 100 dager i året er gjennomsnittstemperaturen under 0°C, mens på sommeren går temperaturen opp til +30°C.

Så i Norge bygges det få og store bygninger, ikke mange små. Store bygninger er svært fordelaktig for oppvarming, det sparer arbeid med å holde utearealet fritt for snø. Uteareal i varmere land som ofte er i bruk, må være innendørs i Norge. Større grupper av mennesker foretrekker å være sammen i én stor bygning av praktiske grunner.

Og i Norge og Norden er vinteren den beste tiden for å arrangere retreat, da er folk innendørs uansett. Men på grunn av klima, må alt være innendørs. På sommeren, etter en lang vinter, vil folk være ute i varmen og naturen, nyte solen og være sosiale − ikke sitte inne på retreat.

Så hvis vi skal realisere en drøm om både et retreatsenter, et hjem for bhikkhunis og et for bhikkhus så foreslås første byggetrinn å være selve råbygget (grunnarbeid, betong, bærende konstruksjon, tak, vegger, vindu og dører) som normalt utgjør ca 30% av totalkostnaden, og påfølgende byggetrinn er å ferdigstille rom og fasiliteter inne i bygningen over tid (som da kan bygges gjennom hele året).

Vinter og snø har vesentlige negative konsekvenser for alt utendørs i Norge, men vinter og snø er også vakkert − stille og fredelig. Så rains-retreat blir januar, februar og mars.

I Norge er nærmere 1% av innbyggerne registrert som buddhister, og Norge har et buddhistforbund med de største foreningene. DNBF som har ca 100 medlemmer er ikke med i Buddhistforbundet, fordi vedtektene i forbundet gjør at noen svært få og store foreninger i praksis har veto i styret, og har hatt det i mange tiår. Problemet er at disse store foreningene alle har et verdisett som systematisk diskriminerer kvinnene, og ved medlemskap i Buddhistforbundet er foreningene bundet av vedtak tatt av forbundets styre − og dette er føringer DNBF ikke ønsker i dag. For oss er både Buddhistforbundet og medlemsforeningene våre venner, men vi velger å stå litt på siden og løfter frem en 2500 år gammel standard om likeverd, menneskerettighetene og lovene i vi har i Norge for å sikre etikk og rettferdighet.

Photo: Edwin Petrus, Saile Ilyas, Dan Gold, Michael Hacker